Pano
Kapp Verdes bunad 1
av Olav Aalberg september 2002.
Kapp Verde utviklet særegen stil
In English:The Capeverdean pano - a unique handicraft
Skal
du ta med deg bare ett suvenir hjem fra Kapp Verde, noe som du ikke
finner maken til noe annet sted i verden, må det bli en pano. Disse
håndvevde "teppene" var en uungåelig handelsvare på 16-og 1700-tallet.
Nåde den kaptein som ikke gjorde en stans på Kapp Verde for å handle
panoer før han handlet slaver på kysten! Ingen pano, ingen handel!
Kongene på kysten ville være flott kledd og ingen var bedre kledd enn den
som var kledd i pano fra Kapp Verde.
Portugiserne importerte tidlig bomull til Santiago og Fogo, og slaver satt til å lage pano, slik de var vant til fra Guinea-Bissau. Den første referansen til pano finnes i et brev fra så tidlig som i 1517. Hovedsakelig var det folkegruppene mandjak, papel og mandingo fra Guinea-Bissau/Senegal som laget slike pano. Portugiserne introduserte senere mønstre inspirert fra deres møte med araberne hjemme, og bruken av Kristuskorset. På Kapp Verde utviklet det seg en standard bredde og lengde på tøystykkene, som avviker en del fra de brukt på fastlandet.

En pano består alltid av seks vevde tøystykker. Mønstrene deles inn i hovedgrupper;
· pano singelo
· pano chã
· pano agulha
· pano d´bicho
· pano d´obra
Bomullen ble farget med et lokalt fargestoff, en plante kalt anil (på kreol: .....). Bladene fra planten samles inn når de har fått riktig grønnfarge, knuses i morter og tørkes i klumeber ("brød"). Blått og hvitt var derfor den vanligste kombinasjonen, men sort og hvitt var også vanlig. I dag er det vanskelig å finne lokalt produsert bomull - det meste må importeres. Fargingen skjer heller ikke i særlig grad lokalt. Urzela lukter sterkt og kvinnene som farger, vil helst slippe å arbeide med stoffet.


En
pano er for kvinner i det indre av Santiago som bunad for oss. Den bæres
på markedsdager og til alle høytidsdager. En pano bæres slik dere ser på
bildene og slik ble den også båret for 100 år siden. Det er lenge siden
de ble båret som en slags kappe/sjal/bukse på Kapp Verde, slik vi kan se
ashantikonger i Ghana bære sine klær. Kvinnene sier det støtter opp
magen. I tillegg blir det en fin plass å gjemme penger, og man er alltid
forberedt på å kunne bære et barn på ryggen, eller verne seg mot
regn eller kald luft oppe i fjellet!
Veveteknikken er kjent over hele Vest-Afrika, og måten å sette sammen en pano av seks stykker er også temmelig vanlig. Det som skiller panoer fra Kapp Verde (og delvis Guinea-Bissau) fra alle andre, er de intrikate mønstrene og størrelsen på stykkene. Mønstrene er en blanding av kristne motiver, særegne vest-afrikanske, og mønstre hentet fra islamske områder i Nord-Afrika.
· Carreira, António: Panaria Cabo-verdeano-Guineense. Instituto Cabo-verdeano do livro, 2 utg. 1983.
· Gilfoy, Peggy Stoltz: Patterns of Life: West African Strip-Weaving Traditions.
· Lamb, Venice & Alastair : West African Narrow strip weaving
· ?: History, design, and Craft in West African Strip-woven Cloth (papers presented at a symposion organized by the National Museum of African Art, Smithsonian Institution, published 1992)
Slike knyttetepper produseres i dag. Legg merke til panoen bak kvinnen! Gammel og ny pano møtes!
In English:The Capeverdean pano - a unique handicraft
Pano production
The pano -a unique handicraft
The Capeverdean pano is a unique piece of handicraft. Although panos can be found all over West-Africa, something similar to the intricate patterns of a Capeverdean pano may only be found in Guinea-Bissau and small areas in the south of Senegal (Casamance region).
If you are looking for something special to take home from Cape Verde, look out for these beautifully handicrafted cloths, weaved with careful attention in the interior of Santiago.
Buying a pano is not like buying any piece of cloth. It is getting a glimpse into a past of our common history.
To visit a weaving centre, go to the artesanal centre at São Domingos, 20 minutes north of the capital, Praia.
The pano is made on simple weaving chairs. A pano is always made of six narrow strips. They cn be divided into three main types:
· pano chã
· pano bicho
· pano d´obra
The difference lies in the complexity of the pattern and hence the setup of the weaving threads. It takes six days to make a pano bicho, A pano d´obra, however, keeps two persons busy for 12 days!
History
When the Portuguese began to import slaves from the coast between the Guinea-Bissau and Sierra Leone, they also brought skilled weavers from the fula, mandinga, and manjaco people. Cotton was planted, and the original blue color came from a local plant called urzela.
Exactly how their panos were originally, is lost in time, but the panos as we know them from the Cape Verde, is a beautiful mixture of Arabic-Moslem, and African traditional patterns.
The quality of the Capeverdean panos were appreciated all over the Guinea-coast. Trading there in the 16th and 17th century was considered almost impossible without stopping by Cape Verde to get panos to put into the bargain!
The photos show how the women carried a pano 100 years ago, and today.
The pano today
Today, the cotton used in the production of pano, is imported. The colour is most commonly black on white. Most panos are of the pano bicho type, as they are faster and cheaper to produce.
In addition very few people today knows how to set up and make a pano d´obra, making them hard to come by.
Henrique Sanches, still a young man, is one of the very few. He learned the art from his (now deceeased) uncle. Dedicating his life to preserving the art, Henrique today divides his time between pano production, and teaching the art to young people at trhe artesanal centre at São Domingos, 20 minutes north of the capital, Praia.
To order a pano, contact: Henrique Sanches: Tel: +238 994 24 15