Pano Kapp Verdes bunad 2

 

av Olav Aalberg (badiu ”at” tabanka.no)

Ung panomester

Bildene viser en typisk vevstol (t.v) og en detalj fra vevstolen (t.h.). Ytterst til høyre på bildet ser vi skaftene. En "vanlig" pano (d´bicho) lages med 12-14 slike skaft, mens en pano d´obra lages med 50-60! To personer arbeider sammen - én ved pinnene og én ved veven foran i tolv dager for å lage en pano d´obra. Pano d´bicho tar seks dager å gjøre ferdig. I dag er det svært få som kan lage en pano d´obra. - Utfordringen er å sette opp mønsteret, sier den unge mannen på bildet, Henrique Sanches, som har lært denne teknikken av sin (nå avdøde) onkel. Mønsteret bestemmes av en mønstermal, som er den "kammen" dere ser på bildet til høyre. Henrique forteller litt vemodig om rottene som gnóg i stykker den av de to mønstermalene han hadde. Det tar ham nesten en måned å lage en ny, og det har han ikke råd til. Henrique benytter seg av Antonio Carreiras bok om panoproduksjonen og -salget for å se på gamle mønstre, som han kopierer og produserer.

Utlendinger elsker pano

Panosalget har sakte tatt seg opp. Henrique selger mer i dag enn han gjorde for ti år siden. Framveksten av batukugrupper og en større interesse blant unge musikere for å utnytte batuku i sin musikk har ført til at flere i dag kjøper pano. I tillegg kjøpes fortsatt pano som bryllupsgave, men helst da ute på landet. Utenlandske bistandsarbeidere kjøper også gjerne. -De vil helst ha pano laget av lokalprodusert bomull, og helst farget med lokale plantefarver, smiler Henrique.

Noen røster har hevet seg og klaget over at bistandsarbeidere kjøper opp gamle panoer og at de dermed forsvinner ut av landet. Disse røstene burde være glade for at kommunen São Domingos har satt i gang et kurs slik at ungdom kan lære seg veveteknikken og lage nye, vakre, panoer til glede for både et lokalt og internasjonalt publikum.

Henrique (37 i 2006) gikk tre år i lære hos onkelen sin, før han nå i 13 år har arbeidet for seg selv.

 

 

Og slik ble panoen vår seende ut:

Ny bruk av pano

Ingen unge jenter i byen bruker pano lengre, annet enn når de opptrer som sangere (f. eks. Isa Pereira). Matilde Dias, kulturjournalist i RTC, visste imidlertid råd. Hun kjøpte en stripe og brukte som et bredt hårbånd. Resultatet ble utmerket!

Noen mannlige musikere (f. eks. jazzmusikeren Voginha Miles) har også tatt i bruk striper av pano som dekorativt element i skjorter. Henrique lager gjerne panostykker for å lage vesker og annet av. Hans tilpasningsvillige innstilling deles ikke av alle. De mer tradisjonelle ønsker at pano kun skal være pano. Uten å ta stilling for eller mot, ser det ut til at Henriques holdning allerede har vunnet fram. I Guinea-Bissau produseres panoer som lages store nok til å brukes som sofatepper, til kjoler og andre klesplagg. Panoens framtid ligger sannynligvis som dels turistprodukt, dels kulturmarkering for bevisste kappverdere i inn- og utland.

Tilbake til Kapp Verde startside

Tilbake til pano 1